Kjære Mamma - du er bra nok!

Jeg skulle ikke starte noen blogg - og i alle fall ingen mammablogg. Var det en ting jeg var sikker på når jeg ble mamma var det akkurat det, for nettet svømmer over av mammaer som alle gjør alt på sin egen måte - men som, i følge seg selv, gjør det på den eneste rette måten. 

Noen google-mamma er jeg ikke, altså jeg googler ikke alt jeg lurer på, kontrollerer ikke med webben om det jeg gjør er korrekt, om flekkene på magen er noe å bekymre seg over, om jeg ammer henne lenge nok, ofte nok, for lite, gir for mye fast føde, jeg kan holde på i det uendelige. Om jeg gjør jobben som mamma på riktig måte er ikke noe internett kan fortelle meg - ja det er en jobb, uansett hva noen skulle si, uansett hvor snill baby du har, er det en jobb. Det er likevel den beste jobben jeg har hatt! Selvfølgelig sjekker jeg også innimellom ting jeg lurer på, for det er enkelt, noe som ofte har medført en viss irritasjon over at vi mammaer ikke kan hjelpe hverandre, men heller må skjenne og komme med pekefingre og fortelle hverandre at vi ikke gjør jobben bra nok. Det er derfor jeg skriver.

Jeg kan lett fremstille min mammatilværelse som enkel, som om mitt barn er helt perfekt og unormalt enkel å ha med å gjøre, det er lett, barnet mitt har aldri vært syk, fødselen gikk lettere enn forventet og barnet mitt sover hele natten og SELVFØLGELIG synes jeg at mitt barn er perfekt, jeg ville jo ikke hatt et annet barn.. Selvfølgelig tenker noen at det ikke er mulig - jeg må lyve, eller hva gjør jeg feil som ikke har det sånn? Men kjære mamma, husk på at hvordan skal du vite om jeg "sugar-coater" hele tilværelsen, om jeg utelater å fortelle om dagene hun nekter å spise, nettene innimellom hvor hun våkner annenhver time, dagene jeg har sittet med henne i armene og grått for alt jeg gjør blir feil og barnet bare hyler til det ikke er noe pust igjen. Tror mange glemmer hvor lett det er å lyve om hvem vi er og om hvordan vi egentlig har det, her vi sitter bak datamaskinene våre i nedgulpede joggebukser med grøtflekker, håret i en grorudpalme og rester av sminke fra i går. Mens vi legger ut bilder av våre perfekte barn, våre stylede hjem og dagens outfit, som egentlig var fra helgens fotoshot hvor man sørget for å ta nok bilder til å dekke flere blogginnlegg fremover. Vi tar ofte det vi leser som fulle sannheter, uten et snev av kildekritikk. 

Som foreldre vil vi alltid få pekefingre - i form av gode råd av typen "jeg gjør sånn, det virker hver gang. Hvorfor gjør du ikke det?" "Hvorfor gjør du det så vanskelig for deg selv?" "Plukket du opp barnet når det gråt - fy skam!" "lot du barnet gråte seg i søvn - fy skam!" "Ammer du ikke?!" "Gir du fast føde allerede?" "Ammer du fremdeles?" "Lar du barnet spise foran tven?" "Lar du hunden slikke barnet?" Dette er ikke direkte kritikk, men det kan stikke for det, for spørsmålet stilles ikke for at spørsmålsstiller lurer på hva du gjør, det stilles for å fortelle på en subtil måte at "slik ville jeg aldri gjort det - hva slags mamma er du egentlig?!".

Hvis du har et barn med kolikk, hjelper det deg fint lite om jeg sier at barnet mitt har sovet natten gjennom fra dag en, barnet mitt har ikke kolikk, jeg ANER IKKE hva du snakker om - jeg har medfølelse, men jeg har ingen grunnlag for å uttale meg, jeg holder derfor fred og jeg synes (uten å komme med for mange pekefingre) at kanskje flere burde gjort det og tenkt seg om før de knottet i vei på tastaturet. Du er sikkert sliten, du har sikkert underskudd av søvn, du og mannen krangler kanskje mer enn normalt fordi dere er slitne. Du føler deg kanskje som en dårlig mamma for hva du enn gjør hjelper det ikke, hvorfor skal jeg da gjøre det værre for deg?

Barnet mitt får tenner, barnet mitt plages med det, jeg har ikke hatt barn før og det hjalp ikke med nedkjølte biteleker. Hva hjelper det da meg å søke råd på nettet, når halvparten av kommentarene jeg finner går på alt man ikke skal gjøre, at man skal IKKE under noen omstendighet gi barnet bedøvelsesmiddel, "forskning" som forteller at gommemiddel kan (i ytterste konsekvens om det brukes helt feil og barnet er allerisk mot middelet) gi alvorlige konsekvenser. Hvorfor skal "alle" fortelle meg at deres barn ikke var plaget, eller det holder lenge med å gi noe å tygge på, det lindrer mer enn masse nok. For det lindrer ikke mer enn masse nok. Hvorfor må vi på død og liv kommentere om at vi hadde det ikke sånn, når folk ber om råd? Hvorfor uttale seg om at man ikke kjenner til problemet, det er bare et oppgulp og det er det allerede mer enn nok av. Derfor søker ikke jeg råd på nettet, jeg risikerer å sitte igjen å føle at jeg gjør alt feil. Det vil si, jeg blir irritert over alle som prøver bevisst eller ubevisst å skape den følelsen hos andre. Jeg får den ikke, følelsen av å være utilstrekkelig, en dårlig mamma. Men jeg er veldig sikker på meg selv, jeg er gammel nok, har fornuft nok og har nok livserfaring til å innse at valgene jeg tar for meg og mine ofte er de beste. Jeg har prøvd, jeg har feilet og jeg kommer til å feile igjen, det er antagelig ikke farlig.

Jeg vil si: Kjære mammaer der ute (og pappaer) - dere er bra nok. Barnet ditt elsker deg, ser opp til deg, du er dens hele univers. Ja, på et tidspunkt vil det synes at du er verdens teiteste, men det går antagelig over. Slutt å tvil på dere selv, vi har fått barn siden tidenes morgen, det er derfor menneskeheten eksisterer. Vi fikk barn før google, før blogg var en greie, før vi kunne lese. Vi er mer opplyste i dag enn hva vi var før, men barnets behov har ikke endret seg, barnets utviklingsfase er den samme. Barn trenger omsorg, kjærlighet, mat, søvn og ren bleie. Har du det i bunnen så kommer du veldig langt. Du er ikke en dårlig forelder om du kjøper mat på glass - du sørger jo for at barnet får mat! Du er ikke noe dårligere om barnet sover i egen seng fra første stund, eller om du velger samsoving til barnet er to! Noen vil alltid synes måten du gjør det på er rar, eller feil. Men nå er det på tide at vi begynner å stole litt mer på oss selv og litt mindre på det du googler deg frem til, til det noen skriver på en blogg. Kos deg med barnet ditt, gjør det du føler riktig, for kjære mamma - DU ER BRA NOK!

 

-My 

#mamma #duerbranok #foreldre #selvsikker

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

myslillehjorne

myslillehjorne

30, Oslo

Ett-barns mamma. Hverken antisuper eller super. Bare en mamma. Jeg gjør det jeg føler riktig, jeg skriver om det jeg opptar meg av. Jeg går ikke offentlig, jeg skriver ikke for å bli lest, jeg skriver for at det skal finnes en motsats der ute om noen er interessert.

Kategorier

Arkiv

hits